www.aspenberg.info/astro

Kort test av 13 mm Widescan III okular

Widescan sammenlikning
13mm Widescan III sammen med Vixen (?) 7.5 mm Pløssl og et 6 mm UO Ortoskopisk okular. Klikk på bildet for en større versjon.

Jeg hare en tendens til å prøve å få mest ut av pengene når jeg ser etter ting til hobbyen. Å handle brukt gir mye for pengene. Å finne alternativer til "main-stream" kan også både være artig og besparende. Det er også noe som kalles WAF - Wife Acceptancy Factor. Det er lettere å få tillatelse til to ting til 1500.- enn en ting til 3000. (Med en såpass kostbar hobby bør man alltid be om tillatelse, ikke forvente tilgivelse).

Med restene av feriepengene i hånden hadde jeg denne gangen tenkt å fleske til med et 13mm Nagler6, men jeg nølte. Å legge ut 2600.- for et okular er relativt mye. Finnes det noe rimeligere alternativ? Med utgangspunkt i okulardiskusjonene på Cloudy Nights begynte jeg å lete etter en rimelig leverandør av et 13 millimeter Widescan Type III. Noen påstår at dette okularet er nesten like bra som 13mm Nagler6. Er nesten godt nok? De ser nesten like ut på papiret: Widescan III har 5 linser i tre grupper (Nagler 7 linser). 84 grader tilsynelatende synsfelt mot Naglerens 82 grader. Øyeavstand 7.6 mm - dårligere enn Naglerens 12 mm. Siden jeg ikke bruker briller er ikke dette noe problem.

Ved videre leting fant jeg ut at Helix Mfg selger disse for $145. Med dagens kurs og moms blir det rundt 1246.-. En mail ble sendt og EMS leverte pakka på døra 4 dager senere. Helix unnlot sympatisk nok å sette fraktbeløpet på fakturaen. Der sparte jeg litt moms. (Det bør nevnes at Perseu i Portugal selger samme okular for 225 EURO tilsvarende NOK 2354.- inkl moms + frakt.)

Widescan eyelens

Første inntrykk

Forsendelsen var omhyggelig emballert. Inni USPS posen var det en dobbel pappeske fylt med bobleplast og inni der (nesten som disse lurepresangene som ungene lager til jul) fant jeg en velkjent utseende sort pappeske med påskift "Made in Japan". For et par år siden fikk jeg levert et par University Optics ortoskopiske okularer i samme type eske. En kjapp titt på Web-sidene til leverandøren forteller at denne produsenten antakelig er opphavet for University sine okularer også. Inni boksen lå okularet i en liten plastpose og med plastlokk på begge ender. Befridd for alt dette viser det seg at okularet har meget fin finish. Det ligger relativt tungt i hånden til å være såpass lite. Øyelinsa er omgitt av en nedbrettbar gummikant. Det er også et gummigrep midt på som bildet viser. Øyelinsa er omlag 16 mm i diameter. Holdt opp mot lyset er de eneste synlige refleksene svakt fiolettgrønne. Ingen hvite reflekser verken fra øyelinsa eller feltlinsa, dvs. andre enden. Dette tyder på bra antirefleksbehandling. Innsiden av tuben er gjenget opp for filter og malt matt svart.

Widescan in focuser
Okularet montert på ST80'en

Praktisk test

Fredag 30. juli hadde naboen fest så det var ikke noe vits i å prøve å legge seg. Dessuten var det klart nok til å foreta en rask test. Ut med teleskopene, en Orion Short Tube 80 og en Orion StarMax 127, og inn igjen foran TV-en en stund for at teleskopene skulle temperere seg. Første test ble utført på ST80'en utstyrt med en Televue Everbright diagonal rettet mot Vega som stod omtrent i senit. Overraskende bra kontrast til tross for lys himmel. Og for en synsbredde. For en som er vant til Pløssls og Ortoskop'er har Widescan'en stor whow-faktor. Jeg måtte flytte øyet for å se kanten av synsfeltet hele veien rundt. Vega lar seg raskt og presis fokusere i midten av synsfeltet. Ingen overstråling eller annet rusk bortsett fra fargene ST80 legger til på egen hånd. Litt utenfor og innenfor fokus viser Vega som en fin disk uten noen spesiell fortegning. Tilbake i fokus panorerte jeg litt for å flytte Vega ut mot kanten av synsfeltet. Fra omtrent 2/3 ut mot kanten begynte stjernen å flyte ut. Helt ute mot kanten ble den trukket ut til en tynn halvmåne parallelt med kanten av synsfeltet. Kun de innerste 70-80% av synsfeltet er brukbart med dette okularet på ST80. Litt skuffende. Ut med Widescan'en og inn med et 26mm Orion Sirius Pløssl. Jeg legger merke til at jeg måtte skru fokuseringen et godt stykke utover før Pløsslen gav skarpt bilde. Dette kan bety at Widescan'en kan ha problemer med å nå fokus på noen teleskoper med lite spillerom for innoverfokus. Pløsslen viser også tendenser til astigmatisme men i svakere grad og kun like før stjerna forsvinner fra synsfeltet. (Utrolig hvor trang en Pløssl er sammenliknet med Widescan'en.)

Oppmerksomheten ble rettet mot Epsilon Lyrae - Dobbelt-dobbelt'en. I senter av synsfeltet var det ikke noe problem å se at de var  avlange. Forstørrelsen var dog for lav for å skille dem. Med en 2X barlow inne (Orion Shorty Plus) inne og da hele 61 ganger forstørrelse var det en antydning av sort himmel mellom begge parene. Litt panorering avslørte også at forvrengingen mot kanten av feltet ikke lenger var så påtrengende. Har dette okularet bedre ytelse med større F-verdi? Jeg flyttet diagonalen og okularet over på Starmaxen. Denne er rundt f/12.1 sammenliknet med ST80s f/5. (Ved større F-verdi blir lyskjeglen som treffer okularet mindre "bratt" noe som kan endre hvordan okularer oppfører seg). Igjen la jeg merke til at okularet kommer i fokus en god del innenfor vanlig posisjon. Dobbelt-dobbelt'en splittet opp i to fine par med nok mørk himmel imellom. 13mm gir omlag 120 gangers forstørrelse på dette teleskopet. Hva med forvrenging mot kanten av synsfeltet? Langt bedre på enn på ST80'en. Stjernene er 100% i fokus og oppviser ikke noen synlige fortegnelser før en kommer en 3/4 ut mot kanten. Utenfor de siste 10% er forvrengingen ganske synlig, helt ut mot kanten påtakelig. Kontrasten var god. En sjekk med et 15mm Siebert Ultra bekreftet dette .Langt mørkere himmelbakgrunn med Widescan enn med Siebert. Samtidig stod stjernene bedre frem. Okularet fra Siebert "ghoster" noe på sterke objekter på StarMaxen, men ikke på ST80 eller på min hjemmebygde 222mm F7.6 Newton. Nok et tegn på at noen okularer og teleskoper trives bedre sammen enn andre.

For å virkelig teste kontrasten i okularet ville det våre naturlig å teste mot et utvalg "deep-sky" objekter. Med lys sommerhimmel i Oslo er utvalget ganske magert, men M57 (Ringtåken) litt lenger ned i Lyra burde være mulig å finne. M57 ble raskt funnet og viste seg som vanlig som en diffus grågrønn smultring. Det var ikke mulig å se sentralstjerna (mag 13.1), men den har jeg kun observert under særlig mørke forhold. Klokka var blitt over 00:30 så det var på det mørkeste denne kvelden. Ville det være mulig å se M57 i ST80'en? Jeg flyttet over diagonalen og okularet igjen. Etter litt leting; der var den som en bitte liten, men tydelig ring. Inn med barlowen. Ikke så lyssterk som i Starmaxen men fremdeles mulig å se. Jeg satt der en stund og filosoferte om hvor lite utstyr man egentlig trenger...

Oppdatering 6. august: Test med 222mm F/7.6 Newton

Kvelden 5. august var det klart igjen så jeg drog min hjemmebygde 222mm f/7.6 dobson ut av søppelsekken den har stått innpakket i siden mai. Teleskopet ble løftet ut i hagen og etter en snau times temperering var det klart (og jeg en smule ivrig) til å prøve Widescan-okularet på dette teleskopet. Klokken var ikke mer enn 22 så Vega var så vidt synlig med det blotte øye. Jeg satte inn mitt favorittokular på dette teleskopet, et 22.5 mm Siebert Ultraplus. Jeg fant raskt Vega og la merke til noen få lyssvake stjerner i feltet rundt Vega. Ut med Siebert og inn med Widescan. Fokuseringen måtte skrues over 2 cm innover før Vega stod skarpt midt i feltet. Kontrasten var vel så god: De lyssvake stjernene i feltet rundt Vega var fremdeles like tydelige. Jeg lot stjernen drive ut mot kanten av feltet. Rundt 1/3 fra kanten startet en antydning til koma som jeg ikke hadde sett med Starmaxen. Omtrent 1/6 fra kanten begynte Vega å bli dratt ut den andre veien som erfart med de andre teleskopene. Helt ute ved kanten av feltet bidrog koma og astigmatisme til at stjernen ble dratt ut til omtrent dobbelt så stor som i senter av synsfeltet. Jeg lette videre opp Dobbelt-dobbelt’en som ble tydelig separert med sort himmel imellom. Okularet gir 125X med dette teleskopet. En test med 2X barlow (og 250X) viste begge parene enda bedre separert. Hver av det fire stjernene løste seg opp i en fin "airy disk" og en svak litt variabel første diffraksjonsring. Det var gode forhold i kveld så jeg observerte litt videre: M57, M27, M13 i Hercules. Mot nord var det en svak antydning til lysende nattskyer. Klokka gikk mot 00:30 så det var på tide å pakke sammen.

Konklusjon

13mm Widescan III er absolutt et hyggelig bekjentskap. Okularet fungerer kanskje best på "langsomme" teleskop med åpningsforhold f/8 og oppover slik som min Orion Starmax. Det bør fungere tilsvarende bra på Meade ETX og andre Maksutov cassegrain og Schmidt cassegrain’er. Okularet gir også et ganske godt bilde på min f/7.6 newton. På raskere teleskop har okularet en sjenerende forvrenging i den ytterste tredjedelen av synsfeltet. Uansett er synsfeltet er så bredt at det skarpe området er større enn på et typisk Pløsslokular med samme brennvidde. Kontrast og lysgjennomgang er veldig god i de tre teleskopene jeg har testet med.

For rundt 1250.- er dette et røverkjøp. Prisen Perseu forlanger (225 EURO tilsvarende NOK 2354.- inkl moms men uten frakt) synes jeg er temmelig stiv og vil da heller anbefale å handle inn et Nagler6 hos Celesta. Faktisk litt billigere der enn på nettet fra USA. Er Widescan'en et alternativ til Nagler? Det er umulig å si. Hvis noen har et å låne meg så kan vi sammenlikne.

Helt på slutten bør jeg nevne at jeg ikke har  noe samarbeid eller annen forbindelse utover et alminnelig  kundeforhold med Helix, Celesta eller andre firmaer nevnt i teksten.

Så er det bare å vente på mørke og klare kvelder.

« Hjem »